Om Stiftelsen

Stiftelsen til aktiv bevaring av kulturminner og miljø på Eidsfoss (Stiftelsen Gamle Eidsfos eller SGE) ble etablert 4. mai 1979 for å hindre rivning av de gamle husene på Eidsfoss, samt skape ny aktivitet og gi nytt liv og lys til den lille byen som på 70-tallet fremsto som en spøkelsesby. Det første styret besto av: Erling Braathen, Selma Stene, Sidsel Vagnild (kasserer), Maren Nilsen (sekretær) og Fred Nordseth (formann). Varamedlemmer: Taave C. Nilsen og Lillan Thunberg. Stiftelsesmøtet foregikk på forsamlingslokalet Varden.

Dugnadsinnsatsen fra enkeltpersoner i lokalsamfunnet er fram til i dag anslått til vel 35 000 timer. I dag finnes omtrent 60 verneverdige bygninger som er knyttet til verkets historie, hvorav Stiftelsen Gamle Eidsfos har ansvaret for 16 av dem.

Rivingstid

På 1970-tallet opplever Eidsfoss nedgangstider og samfunnet framstår på mange måter som en spøkelsesby, med umalte og falleferdige hus. I 1977, etter søknad fra Eidsfos Verk, vedtar bygningsrådet i Hof kommuneat at tre av arbeiderboligene i Bråtagata skal rives, med tilslutning fra et enstemmig kulturstyre. Bakeriet her rives samme år, det samme gjelder brygga på Kølabånn. Verket har også intensjon om å sanere arbeiderboligene på Gata og Hauane.

Lokalt engasjement

Med dette som bakteppe skapes et lokalt engasjement, for å hindre rivning og blåse nytt liv i stedet. Noen av innbyggerne er for å rive og andre vil bevare. Forutsetningen for å bevare er uansett at noe må skje, bygningene kan ikke stå falleferdige år etter år. Riksantikvaren definerer allerede i 1978 Eidsfoss som en unik industrihistorisk enhet, bestående av arbeidermiljøene Bråtagata, Gata og Hauane samt verksområdet og Hovedgården. Fylkeskonservator Erling Eriksen er av samme oppfatning. Ved juletider 1978 inviterer Fred Nordseth dem som er positive til bevaringen til et møte, bl.a. med formål å danne et interimstyre for en potensiell stiftelse. Omtrent 20 personer møter. Fred og Kjell Øhren legger på møtet fram en planskisse for Bråtagata, tegnet av arkitektfirmaet Planteknisk Institutt (Oslo). 

Stiftelsen til aktiv bevaring av kulturminner og miljø på Eidsfoss, «Stiftelsen Gamle Eidsfos», blir dannet 4. mai 1979 med målsetting tilsvarende navnet.

Stiftelsen lager etter hvert en overordnet plan for hele Eidsfoss, som innebærer aktiv bruk av bygningene, bl.a. til følgende formål: Leiligheter, kafe, museum; jernverksmuseum og skolemuseum, arenaer for husflid og kunsthåndverk, musikk, foredrag og arrangementer.

Kamp om bevaring

Kampen om bevaring tiltar, hvor «motkreftene» først og fremst er verket og Statens vegvesen, delvis også politikere. Nye og yngre folk trer inn i høyere stillinger i vegvesenet og snur. De skisserer en såkalt strategi C-løsning angående trafikale utfordringer; gangfelt kombinert med opphøyde gangfelt. Det samme gjør etterhvert også verket, selv om bevaring av nr. 46/47 lenge henger i en tynn tråd.

En beinhard kamp som går over en drøy treårsperiode ender så med seier, og Stiftelsen kan endelig starte det praktiske restaureringsarbeidet. Etter 10 år med dugnad har husene i Bråtagata fått en kraftig ansiktsløftning, nytt system for vann og avløp, bad og toalett i alle leiligheter og maling inn- og utvendig. Leilighetene blir raskt bebodd.

Nr. 48 B er den første leiligheten som blir tatt i bruk. Postkontor (1984), senere postkontormuseum (1997) og kro (1989) blir etablert, og skaper også nye arbeidsplasser. Det gamle Vaskeriet pusses opp og gir rom for brukskunst. 

Sysselsettingsprosjekt

Et stort sysselsettingsprosjekt, «Arbeid for trygd», tar til på slutten av 1980-tallet, etter initiativ om søknad fra Stiftelsen Gamle Eidsfos og fylkeskonservator Lise Fosmo, verdsatt til vel fem millioner kroner. Dette er et stort og viktig samarbeidsprosjekt for Eidsfoss, mellom riksantikvar/ fylkeskonservator, arbeidsformidlingen, Hof kommune, Eidsfos Verk og Stiftelsen Gamle Eidsfos.

25 personer er i arbeid på Eidsfoss over en treårsperiode, og videreføres i atter noen år, ved hjelp av statlige bygdeutviklingsmidler, om enn i langt mindre målestokk. Dette er et prosjekt hvor alle berørte parter drar i samme enden av kjerra og effekten er derfor stor. Bygninger av «privat karakter» og til allmennyttige formål blir satt i stand.

Hovedgården, Kavalerfløyen  og verkets boliger på Gata og Hauane blir restaurert og etterhvert solgt av Verket til privatpersoner. Hovedgården med hage og park blir overtatt av en nyetablert stiftelse; Stiftelsen Eidsfoss Hovedgård (SEH) i 1990.

I denne perioden blir også Bergstigen (den gamle kjøreveien for kull og malm fra Sande til verket) satt på kartet, ryddet og skiltet.

Overtakelse av bygningene

Stiftelsen Gamle Eidsfos overtar «Slottet» på Gata, som settes i stand som vaskerimuseum; i dag i kombinasjon med atelier. Bettumverkstedet blir restaurert fra topp til tå, og Stiftelsen etablerer her en industrihistorisk samling. Senere tar Stiftelsen initiativ til å etablere et større jernverksmuseum i «Lageret» nede på Verksområdet, i kombinasjon med Snekkerverkstedet, og en egen stiftelse etableres rundt dette; Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger (EIS) i 1991.

Stiftelsen Gamle Eidsfos gir innspill om skolemuseum, som etableres i den gamle skolen på Hauane, sammen med folkebibliotek, i regi av Hof kommune.

Både Pusserstallen, Badet og Eidsfoss Hall er i svært dårlig forfatning og dermed rivningstruet. Stiftelsen lager en langsiktig avtale med Eidsfoss Verk rundt Pusserstallen og innleder senere et samarbeid med Eidsfoss Musikkforening. I dag er Pusserstallen en godt egnet bygning for musikk og andre type arrangementer, samtidig som den gir glimt av jernbanehistorien; Tønsberg-Eidsfosbanen (1901–1938).

Hallens skjebne balanserer på en knivsegg, men forhandlinger mellom kommunen, Stiftelsen og Eidsfoss Verk ender godt. Stiftelsen tar opp et lån og kjøper bygningen, som i dag er en mye brukt arena til arrangementer som bryllup, jubileum og feiringer, med scene, lys- og lydutstyr og eminent bardisk, samt toalettanlegg av god standard.

Badet fra 1918 kjøpes også av Stiftelsen, restaureres og er i dag i god stand. Nylig er badsturommet nyrenovert og gir god varme til kalde kropper.

I dag disponerer Stiftelsen 16 bygninger som anses som verneverdige.

Stiftelsen Gamle Eidsfos har tatt og tar et stort ansvar for bevaring av viktig lokal, regional og nasjonal kulturarv, sannsynligvis med Norges minste og dugnadsbaserte administrasjon.

Av andre større og viktige saker for lokalsamfunnet har Stiftelsen vært pådriver for barnehage på Eidsfoss (etbl. 1988) og gjennomgående gang- og sykkelsti (regulert i 1991) og planlagt ferdig i 2016.

Andre stiftelser og foreninger

Stiftelsen Eidsfoss Hovedgård (SEH) bruker mye tid på Hovedgården, hageanlegget og aktiviteter her. Tilsvarende gjelder for Stiftelsen Industrihistoriske Samlinger  (EIS)  ang. Jernverksmuseet, som også har avtale med kommunen om Turistkontoret i Snekkerverkstedet og med privatperson når det gjelder Galleri Gamle Eidsfos. 

Foreningen Eikerns Dampskipsselskap (FED) og Småbåtutvalget tar ansvar for bryggeanlegget, båtutkjøring og slipp på Kølabånn. De jobber jevnlig med restaurering av dampskipet Stadshauptmand Schwartz, som et kulturminne på land, i kombinasjon med bruk til sosiale arrangementer. Dette arbeid ble i de første årene drevet i regi av Stiftelsen Gamle Eidsfos.

Fordi Stiftelsen Gamle Eidsfos var med å etablere både hovedgårdsstiftelsen, museumsstiftelsen og dampskipsselskapet, har de representasjon inn i disse styrene.

Eidsfoss Musikkforening (EMF) har siden 1988 årlig arrangert musikkfestival; Eidsfossfestivalen. De bidrar også med andre musikkarrangementer, bl.a. i Hallen og Pusserstallen. Stiftelsen Gamle Eidsfos bidrar etter beste evne for å tilrettelegge.

Fellesutvalget for Eidsfoss er et utvalg som ble etablert i 1991, som et koordineringsorgan for diverse arbeidsoppgaver og utvikling av stedet. I FU sitter representant for SGE, SEH, EIS, FED, Hof kommune, Eidsfos verk AS og en fra lokalsamfunnet og kunsthåndverkerne.

Utenfra bidrar Vestfoldmuseene (avd. Nord-Jarlsbergmuseene), bl.a. gjennom den kulturelle skolesekken og skolemuseet på Hauane. De har nylig sammen med SGE, SEH og Hof kommune bidratt til å lage en utviklingsplan for Gamle Eidsfos.