Gamle Eidsfos

Jernverket på Eidsfoss ble grunnlagt i 1697 av Caspar Herman Hausmann. Hausmann var halvbror av Ulrik Fredrik Gyldenløve, Norges stattholder under kong Fredrik den tredje og kong Christian den femte. Hausmann satt i kongens råd og ledet i en periode, som kommanderende general, krigs mot svenskene og Karl den tolvte (den store nordiske krig, 1700-1720).

Jernverket på Eidsfoss var, som andre norske jernverk, sølvverk og kopperverk, på mange måter en stat i staten; med spesielle privilegier, bl.a. egen strafferett og fritak for verneplikt for eiere og arbeidere.

Eier av jernverket var rett før og etter år 1800 Peder von Cappelen, og tid hvor Eidsfoss opplevde og blomstrende periode. Cappelen sørget mellom annet for å opparbeide Bergstigen som kjørevei for kull og malm til verket. Malmen kom fra bl.a. fra Borgen gruve i Sande, som var den lokale lokale gruva. Hans kone, Madam Cappelen, Norges første kvinnelige botaniker, anla parken ved Eidsfoss Hovedgård i engelsk landskapsstil og videreutviklet hageanlegget henne. Renessansehagen var unik i Norge, og østlandsk motstykke til hagen ved Baroniet i Rosendal.

Til Eidsfoss trakk mange dyktige fagfolk og jernverksarbeidere av forskjellige slagg som også tilfører «byen» kultur, bl.a. Jeg danner av sang og musikk. Så sendte jeg i 1958 var det 22 foreninger på Eidsfoss. Ovnsproduksjonen på jernverket avvikles i 1961. Siden har Eidsfoss Verk fungert som bl.a ​​wirefabrikk (frem til 1987). Det er fortsatt mekanisk industri og folk i arbeid på det gamle verket. 

Eidsfoss i dag

Eidsfoss fremstår i dag som et tilnærmet komplett kulturmiljø med opphav i jernverksdriften. Både stedet som helhet og de enkelte kulturminnene er helt autentiske. Det er generelt foretatt veldig få endringer og inngrep som kan redusere verneverdiene. Eidsfoss er ut fra dette sannsynligvis Norges beste bevarte jernverkssamfunn, og er av fylkeskommunen betegnet som «et Røros i Vestfold». I Eidsfoss finner du Norges eldste landhandleri i drift, etbl. 1868.

I tillegg har Eidsfoss en trivelig kro, en staselig hovedgård med servering, motell, mekanisk industri og salg av diverse kunsthåndverk. Jeg har omtrent 60 verneverdige bygninger som er tiltalt til jernverkets historie. De gamle arbeiderboligen er bebodd på helårsbasis. 

Årlig arrangeres det musikkfestival, skandinavisk kniv- og steintreff, maleriutstilling og kunsthåndverksmarked. Bergsvannet og Eikern, omkranset av vakker natur, gir muligheter for fiske, turer og rekreasjon.

Eidsfoss er i dag og levende lokalsamfunn hvor de lokale lokalbefolkningen og besøker trives, med 15 byer inne og gjengen kjøreavstand. Ledige tomter finnes for dem som vil bygge og bo.

Historisk oversikt

8000 f.kr: Tilholdssted for nomadefolk. En steinøks fra denne tiden er funnet i området.

1200 e.kr: Tre møller er i drift i Eidsåens vannfall på 17 meter.

1547: Et diplom fra denne tiden viser Edz foszen.

1697: Caspar Herman Hausmann inngår avtale med eieren av Jarlsberg Grevskap, baron Gustav Willhelm von Wedel, og 9.mars grunnlegges Eidsfoss Jernverk.

1698: Den førtse ovnsplaten blir støpt. Motivet forestiller verkets 9 bygninger og Kong Christian V til hest.

1795: Peder von Cappelen overtar Eidsfos Jernverk

1901: Jernbanen mellom Tønsberg og Eidsfoss åpnes. Den nedlegges i 1938.

1903: Dampskipet Stadshauptmand Schwartz bosetter meg i rute på Eikeren.

1904: Eidsfoss Kirke innvies 20. juli ved biskop A. Chr. Bang.

1915: Kraftstasjonen setter i drift.

1931:  Stadshauptmand Schwartz  synker.

1961: Ovnsstøperiet nedlegges.

1979: Stiftelsen Gamle Eidsfos dannes med programmet om å være om og gi nytt liv til det gamle verkssamfunnet. Arbeiderboligene reddes.

1990:  Stiftelsen Eikerns Dampskipsselskap etablerte (reorganisert til forening i 2002), med formål å bl.a. restaurere skipet som et kulturminne på landet.

1991: Hof kommunes første kulturpris til fordel Fred Nordseth for sin innsats for å bevare Gamle Eidsfos. Museumsstiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger (EIS) blir grunnlagt.

1995:  Stadshauptmand Schwartz heves 28. oktober.